Under 2. verdenskrig var det stor aktivitet på Løkken. Den tyske krigsmakta henta 2/3 av det de trengte til våpenproduksjon fra gruva her. Spor etter denne aktiviteten finner vi her fortsatt. Langs de første 300 meterne av den gamle Høydalsveien vinner vi fire kamuflasjegraver som ble brukt til å gjemme tyske krigskjøretøy så de ikke var synlige fra fly. Vi har hørt pappa fortelle fra da disse kamuflasjegravene ble anlagt – og forteller gjerne historien videre.

Husmannsplassen Sageggen er den eneste av de gamle husmannsplassene som fortsatt er bebygd og i vårt eie. Naturen har begynt å ta tilbake husa her hvor  alt står som det gjorde da det bodde folk i husene. Sageggen vart selveierbruk i 1897, men kjøpt tilbake til hovedbruket i 2002. den første husmannen vi kjenner til her var født i 1710.

Lite er mer avslappende enn et godt måltid i tunet her mellom gamle hus med slåttemark og moltemyrer rundt.

Et gammelt tun rommer så mye! Her har vi opplevd stort og smått gjennom generasjoner. På mange gamle garder har bygningsmassen blitt modernisert. Gamle driftsbygninger har veket plassen for nye, flotte bygg – og produksjonsapparatet har blitt oppgradert. Sånn sett har tida stått litt stille her på Haugen. Et eldhus stod en gang der garasjen står nå – og den gamle smia som datt ned av seg sjøl, er erstatta av et nytt, lite tømmerhus. Trønderlåna har fått et lite påbygg  – men ellers er tunet stort sett som det var da oldefar Ole og oldemor Ane bygde ut fjøset rundt 1910. Fjøsdelen av driftsbygningen sies å være det gamle fjøset som stod på Gammelgarden. Det ble flytta hit da garden ble delt i 1850. Driftsbygningen inneholder i tillegg til fjøsrom også en stor høylåve, trøsklåve og vedskjul og en passasje som går rett gjennom bygget på midten. Her finner en alt fra et lager av never til taktekking, bunter av bust fra kuhaler som skulle brukes til produksjon av pensler og koster – og pigment som brukes når en skal koke maling.

Ingen lyd var så trivelig som lune knegg fra hestene da en kommer hjem og satte fra seg spark eller sykkel i stallen. Stallbygningen sies å være fra omtrent 1730 og ble flytta hit fra Orvatnet der ei grein av familien kommer fra. Bygningen er påbygd en gang med grisehus og utedo. På påbygget er det brukt en annen lafteteknikk enn på resten av bygningen – og vi ser av ser at påbygget er bygd etter at det ble vanlig å panele husene.

Skinkene hang på rad og rekke på stabburet –  og når folk i bygda kom for å hente en snei av skinka si, var det om å gjøre å få slipt kniven på slipesteinen med det samme.

Rundt gardstunet ligger gammel slåttemark som drives på gammelmåten – eller så nær gammelmåten vi greier. Her har det vært lite tunge maskiner – og årlig slått. Det bærer bakkene preg av. Biologisk mangfold i slik gammel slåttemark har spesielle verdier som vi vil fortsette å ta vare på. Derfor slås bakkene her med lett utstyr. Graset tørkes på bakken – og etter at rivetindene har trutna i bekken, går vi på og raker sammen høyet. Det blir snadder for ku og kalv! Vil du bli med på høyonn eller på en runde for å se hva gammel slåttemark har å vise av myldrende liv?

Her stod husa på Haugen i gammel tid. Nå er det fredlig beiteland her – og innimellom steinrøyser og gamle hustufter, finner en nevene fulle av villjordbær midtsommers. Den som legger seg i graset her og lukker øynene, kan kjenne suset fra livet her i gammel tid.